Hva er SuperSmolt® - metoden?

SuperSmolt er en alternativ metode å smoltifisere laks på. Teknologien er utviklet av det amerikanske selskapet MariCal og er representert i Norge av ACD Pharmaceuticals.

Teknologien baserer seg på å stimulere kalsiumreseptorene (CaSR). Dette er reseptorer som kom til tidlig i evolusjonen og gav cellene en mulighet til å respondere adekvat mot endringer i et ione holdig miljø og derved tilpasse seg. CaSR har fulgt med ”på lasset” etter som artene har utviklet seg. Så langt har en funnet CaSR i alle undersøkte arter.

Hos salmonider finnes reseptorene i organer assosiert med vekst og osmoregulering, herunder gjeller, hud, mage/tarm, nyre, nasal lameller, epifysen, hypothalamus og hypofyse. CaSR stimuleres av ulike typer ioner, aminosyrer og mineraler. Den cellulære responsen som følge av CaSR stimulering styres av konsentrasjon og mengdeforholdet mellom aminosyrer, mineraler og ioner. Alt etter hvilke celler som blir stimulert vil en observere ulik respons i ulike typer vev. Eksempelvis vil kloridceller i gjellevev starte produksjon av Na+-K+-ATPase ved stimulering av CaSR ved hjelp av SuperSmolt Programmet.

Avhengig av temperatur m.m vil en smoltifisering normalt kunne gjennomføres fra 3 – 6 uker. Smoltparametre som kan observeres i endring gjennom program perioden er økning i gjelleenzymet Na+-K+-ATPase, økning i smoltindeks (sølvfarge, parrmerker, svarte finnekanter) og plasmaklorid innen for normale fysiologiske grenser ved eksponering for 34 promille sjøvann. Na+-K+-ATPase enzymet er ”pumpen” som pumper salter over gjellene, og som gjør fisken i stand til å takle et liv i sjøvann.

Immunhistologisk farging av CaSR i ulike typer vev.

Der finnes tre ulike typer CaSR hos fisk: Reseptorer som vender ut mot fiskens miljø og lokalisert eksempelvis i nasallameller, hud og gjeller. Reseptorer som vender inn mot tarmlumen, og reseptorer som vender ut mot ekstracellulærvæsken. SuperSmolt Programmet består av lys, CaCl2, MgCl2, NaCl og aminosyre. Disse komponenter gis i driftsvann og i fôr til fisken. Derved stimuleres både ytre og indre reseptorer i fisken.

Avhengig av temperatur m.m vil en smoltifisering normalt kunne gjennomføres fra 3 – 6 uker. Smoltparametre som kan observeres i endring gjennom program perioden er økning i gjelleenzymet Na+-K+-ATPase, økning i smoltindeks (sølvfarge, parrmerker, svarte finnekanter) og plasmaklorid innen for normale fysiologiske grenser ved eksponering for 34 promille sjøvann over flere dager. Na+-K+-ATPase enzymet er ”pumpen” som pumper salter over gjellene, og som gjør fisken i stand til å takle et liv i sjøvann.

Gjennomsnitt Na-K-ATPase fra 2 kar i hver gruppe. Naturlig lys i uteavdeling ved anlegg på Vestlandet.

Hos en tradisjonell smolt i ferskvann er kloridcellene tilstedes både i sekundærlamellene og primærlamellene. I løpet av de første fem dagene etter sjøutsett av smolten skjer det en remodellering i gjellene. Kloridcellene blir da mer tallrike i primærlamellene og langt færre i sekundærlamellene. En smolt som har brukt SuperSmolt programmet har en liknende remodelering som smolt i sjø mens den ennå står i ferskvann.

Publisert 11. mars 2008
Arthur Lyngøy

Hvordan utnytte SuperSmolt teknologien til bedre produksjon?

Biologiske begrensninger ved bruk av SuperSmolt